Den forsvunne bygda

Begynnelsen på slutten for bygda.

Avskrift : Kgl. res. av 12.1. 1951

Ved St. melding nr. 37 for 1950, jfr.kgl.res av 31. mars s.å., er fremlagt for Stortinget en landsplan for utbygging av flyplasser og sjøflyhavner. Ifølge meldingen, som ennå ikke har vært behandlet av Stortinget, har Samferdselsdepartementet blandt annnet anbefalt at det så vel av hensyn til den sivile som den militære luftfart bør anlegges en ny flyplass på Hærnesmyrene i Bodin kommune straks sør for Bodø. Anlegget av plassen ville inngå som et viktig ledd i utbyggingen av rikets luftruter.

Imidlertid har de militære myndigheter av beredskapsmessige grunner ikke funnet å kunne avvente opparbeidelse av plassen ved de sivile myndigheter, og har derfor allerede med grunneiernes samtykke påbegynt arbeidet.

Ved brev av 30. desember 1950 har Forsvarsdepartementet anmodet Samferdselsdepartementet om, med hjemmel i luftfartslovens paragraf 51, å søke utvirket ekspropriasjostillatelse for diverse områder for rullebane m.v. til Bodø flyplass.
Det areal som trenges utgjør ca. 630 da, hvorav omtrent halvparten er dyrket.Det vil være nødvendig å flytte 1 skolehus, 16 bebodde hus og 14 større og mindre uthus. Dessuten vil Kystartilleriets barakker i Hammervika og Flysikringstjenestens signalstasjon måtte flyttes. Et kart over ekspropriasjonsfeltet samt en fortegnelse over de eiendommer som aktes ervervet med angivelse av eiendommens gnr. og bnr., eierens navn og anslått verdi, følger vedlagt. De salede omkostninger ved grunnervervelsen, flyting av hus m.v. er anslått til kr. 1.030.600 og vil bli utredet av bevilgninger under det militære budsjett.

Etter paragraf 51 i lov om luftfart av 7. desember 1923 kan Kongen, når interesser av almen betydning derved kan antas å ville befordres, tilplikte enhver mot erstatnin som ved skjønn bestemmes å avstå grunn eller rettighet som er nødvendig for anlegg eller utvidelse av lanndingsplass samt å finne seg i skade eller ulempe som foretagendet medføre for vedkommende eiendom eller rettighet.

Etter det anførte skulle betingelsene etter denne bestemmelse være til stede, og departementet vil foreslå at ekspropriasjon iverksettes i samsvar med Forsvarsdepartementets søknad. Da opparbeidelsen av plassen allerede er begynt og saken haster, vil departementet også i tilfelle samtykke i at avståing av området blir gjennomført før erstatning er fastsatt.

Samferdselsdepartementet tilrår:

Mot erstatning, som ved skjønn bestemmes, tilpliktes de grunneiere ved Bodø flyplass som er nevt i en fremlagt fortegnelse - og i samsvar med denne - å avstå grunn eller annen rettighet til Staten. Eiendommenes plassering fremgår av et fremlagt kart merket Bodø flyplass.

Avskrift slutt.

Start ordre.


Avskrift

DET KONGELIGE SAMFERDDSELSDEPARTEMENT

Jnr. 576/51/MU/LU.

Oslo, den 27. jan. 1951.

Forsvarsdepartementet,
Storgaten 33,
Oslo.


Ekspropriasjon av grunn m.v. for Bodø flyplss.

(Forsvarsdepartementets ekspedisjon av 30. desember 1950, jnr. 1409/50/III.)

Ved kgl. res. av 12 januar 1951 er bestemt:

"Mot erstatning som ved skjønn bestemmes, tilpliktes de grunneiere ved Bodø flyplass som er nevnt i en fremlagt fortegnelse - og i samsvar med denne - å avstå grunn eller annen rettighet til Staten. Eiendommenes plasering fremgår av et fremlagt kart merket Bodø flyplass."

I henhold til paragraf 51, annet ledd, i lov om luftfart av 7. desember 1923 samtykket Samferdselsdepartementet i at avståing blir gjennomført før erstatning er fastsatt. Etter samme bestemmelse skal i tilfelle skjønn til fastsettelse av erstatningen begjæres snarest mulig.

En kopi av den tilråding som lå tilgrunn for resolusjonen vedlegges til orientering. Samferdselsdepartementet går ut fra at det eksemplar av eiedomsfortegnelsen som beror i Forsvarsdepartementet blir korrigert i samsvar med det ærede departements brev av 23. jan d.å.

Da ekspropriasjonen er hjemlet i en lovbestemmelse av sivil natur, antas den grunn m.v. som blir ekspropriert å burde tilhøre staten v/Samferdselsdepartementet, men en går ut fra at Forsvarsdepartementet foretar de videre forføyninger for eksproprikasonens gjennomføring.

Det er selvsakt intet til hinder for at Forsvarsdepartementet straks lar foreta den videre utbygging av rullebanen. Dog forutsettes konferert med dette departement om eventuelle videregående tiltak, så som reisning av bygninger o.l.

Nils Langhelle (s.)

E. Bøe (s.)

Slutten til bygda.

Det ble avholdt to skjønnsforetninger, den første ble avholdt den 20 juni i 1951 og den andre den 20. november i 1952. Det første skjønnet omfattet et areal på 630 da. og var det areal som ville gå med til selve rullebanen. Det andre skjønnet omfattet det resterende av bygda, totalt 3684 dekar, i tillegg samtlige holmer og skjær. Dermed var det slutt på bygda. Totalt 19 større gårdsbruk ble ekspropriet, i tillegg flere mindre bruk, og flere tomter og boligehus. I følge skjønnsretten var dette noen av de største og mest veldrevene gårdene i Bodin kommune. I løpet 1952-1953 var alle gårdene forlatt, unntatt Kristian Didriksen på "Løkkegården", som ble forpakter av gården til 1960. De fleste av de som flyttet bygde seg nye hus i Bodø eller omegn, mens Georg Berntsen kjøpte den gamle Prestegården i Bodin, og fortsatte gårdsdriften der sammen med sin sønn Ole. Thomas Myre overtok ei jord inne ved Bodø Sjøen og fortsatt gårdsdriften der. Mange av husene på Hernes ble gjennkjøpt av eierne, revet og flyttet, eller de ble flyttet hele til byen. Det var en heller laber stemning i bygda den siste tiden, spesielt var det tungt for de eldre som skulle forlate sitt livsverk. Og mange gjorde seg vel de samme tanker som Osvald Løkke fra Labakken, i et intervju med Nordlandsposten 1. november 1952.

Når jeg nå står på gårdsplassen og ser sydover, har jeg ikke en grønn flekk igjen av en jordvoll som kanskje var en av de fineste og beste i Bodin.... Det er vanskelig for oss å legge planer for fremtiden. -Når vi flytter fra denne gamle gården, har vi lagt igjen det beste vi kunne yte, og også alle planer som hadde værdi for oss.







Avisutklipp med referat fra Stortingets behandling av representanten Leirfalls interpellasjon.

Oversiktsbilde av Hernes i gammle Bodin kommune.

På bildet har jeg forsøkt å merke av gårdene så langt det lar seg gjøre.

1. Valen 2. Pilegården 3.Løkkegården 4. Langekra 5. Qvalegården 6. Solbakken 7. Skaret 8. Alfheim 9. Perheim 10. Labakken 11. Homsted
12. Hernesskolen 13. Nils Flenstad 14. Bakken 15. Torvhaugen. 16. Stenrud.

Flere historiske bilder

Kartet viser søndre del av Bodøhalvøya med Hernesgårdene og holmene utefor Herneslandet og Skagodden. Disse holmene var fordelt på flere eiere, unntatt Buholmen og Langholmen som tilhørte Hans Rostad på Gnr34. Bnr1. "Valen" og alle holmene ble benyttet som sommerbeite for de som hadde sauer.


Kart inndre Hernes Kart yttre Hernes Kartene er fra 1943.


Her kan vi se et tysk kart som viser Hernes og de stillingene som var der under krigen, minefelt, kanonstillinger og sperringer. Der også kommet mange fremmede navn på hauger og holmer, kartet er svært unøyaktig og man skal være godt kjennet på Hernes for å kjenne seg igjen. Kartet er tegnet etter flyfoto i 1944.

Tysk Kart.